Tur til Stord!

Yes folkens, her kommer innlegget fra den reisefulle helgen hvor vi skulle ut å spille. Og vi skulle ikke spille hvor som helst, vi skulle nemlig til stord og spille i en vaskeekte vestlandsbursdag!
Vår geniale plan gikk ut på å ikke kjøre bil slik at vi slapp å tenke på glatte veier og elg i kjørebanen. Dette virket lenge som en god idè, men når vi alle endelig var samlet hos Magnus og fikk se alt utstyret vi hadde å bære på ble vi med ett litt skeptiske. Som du kan se på bildet over og under så ble det en fin liten haug med utstyr som skulle bæres med.
Fraktingen av utstyr til Magnus gjorde at vi raskt skjønte at vi ikke kunne bære alt dette helt ned til Oslo S (fra Pilestredet), så vi ringte to drosjer som mer enn gjerne ville kjøre oss ned til blodpris.

Vell inne på toget var det bare å slå seg til ro, og kafèvognen ble raskt en populær destinasjon blant de mange togvognene. Der serverte de det meste av det man måtte ønske, inkludert donald-blader. Utover natta sovnet den ene etter den andre, og til slutt lå hele PHAT og snorket i kor.
Cirka klokken syv morgenen var vi fremme. Da var det bare å få alt utstyret ut på traller og finne en kafè hvor vi kunne sitte og slappe mens vi ventet på båten som gikk klokken ti.
Det ble noen kjølige timer, men til slutt kom båten og vi raste videre ut til Stord. Stord ligger på en øy.

Når vi kom frem dit var det bare å rigge opp utstyr, noe som tok sin tid da vi ikke fant feilen ved en mixer som ikke funka, men som egentlig gjorde det. Til slutt løste problemene seg og vi kunne trekke oss tilbake og ta en svømmetur i hotellets basseng. Det viste seg raskt at Bobby var en kar som på mange måter ble som en liten unge i det herlige vannet, og i en lang stund den eneste. Men til slutt måtte Magnus gi tapt å ble med på å holde en oppvisning i synkronsvømming. Bjørn Helge og Are var dommere og kunne konkludere med at synkroniteten var fraværende, men at det ikke var noe å si på innsatsen.

Etter oppvisningen i svømmebassenget bar det opp på de forskjellige rommene våre for å skifte og gjøre oss klar til middag. Når klokken omsider ble åtte var det mat.
Etter maten ble det litt mingling før vi begynte å gjøre oss klar til å spille. Vi må være ærlige og si at det ikke var så fryktelig mange mennesker til stede, men det var ingenting å si på stemningen. De nye låtene våre ble godt mottatt og vi var selv rimnelig godt fornøyd med konserten. Etter konserten pakket vi ned alt av utstyr før vi gikk hver til vårt for å slappe av og kose oss. Da kvelden kom var vi alle fornøyde og klare for å vende hjemover søndag morgen, men denne søndagsmorgenen skulle vise seg å bli mer hektisk enn det den trengte å bli....

For karen du ser på bildet over viste seg å være særdeles vanskelig å vekke. Taxi`n vår tilbake til båten skulle komme kvart over ti, og når klokken var kvart på hadde ingen sett Andreas enda. Vi begynte med å banke på døren, noe som viste seg å være helt nytteløst. Vi forsøkte deretter å ringe han på mobilen hans, noe som heller ikke gav resultater. Etterhvert fant vi ut at vi kunne ringe romtelefonen hans, noe som heller ikke funka! Vi begynte å merke at klokka gikk raskere og raskere. Ble vi nødt til å la Andreas bli igjen alene på Stord?!
Heldigvis ikke, for redningen kom i form av en vaskehjelp som gladelig låste opp rommet. Der fant vi en sovende Andreas som for sikkerhets skyld hadde satt i ørepropper før han gikk og la seg slik at det skulle være ekstra vanskelig å vekke han. Men herfra ballet det bare på seg, for når vår kjære trommeslager skulle levere inn romnøkkelen sin viste det seg at han hadde sett på "Pay TV", det vil si kanaler som man må betale for å se på...dette kom som et sjokk på de fleste, men kanskje aller helst på Andreas som blånektet for disse absurde påstandene. Etter litt om og men slapp Andreas unna det hele, men fra nå av er hans navn "Mr. Pay TV".

Det viste seg å bli en innholdsrik helg, og på toget hjem satt det fem fornøyde karer i form av en bakfull gitarist, en glad bassist, to trøtte blåsere og en forelsket trommeslager.