Heisann! Her kommer referatet fra lørdagens julebordfeiring!
Cirka klokken 17:00 samlet vi oss hos Bjørn Helge. Når alle var på plass var det dags for å sette seg ned, ta seg en slurk vann eller noe, og slappe av litt før maten. Med tyrkisk radio og godt drikke var stemningen upåklagelig. Men stemningen skulle stige mange hakk før kvelden var over...

Etter litt småprat ved stuebordet var det tid for å lage mat, og det var ikke grandisoa som stod på menyen, men biff på en seng av poteter. Etter en lang felles diskusjon på msn kom vi frem til at biff var saken, eller saken var biff....hehe......eh......
Bjørn Helge var kokken som lagde mat, og etter at vi hadde inntatt måltidet var vi alle enige om at det smakte veldig godt. Så var det tid for irsk kaffe og dessert. Til dessert ble det servert jordbærgelè og fruktcocktail med vaniljesaus. For de som hadde ledig plass fikk de ihvertfall fylt den opp nå. Etter at middag og dessert var fortært var det tid for å spille litt "guitarhero", noe som viste seg å bli en ganske så heftig affære....

Bobby har ved flere anledninger spilt dette spillet før, men det skulle man ikke tro. Han var like begeistret for dette spillet nå som første gang han prøvde det. Etter at låtene var ferdig hadde han en merkelig greie for seg hvor han måtte ta alle i hånda. Det er rart hvor stor noens fasinasjon over et tv-spill kan være, men hyggelig var det ihvertfall.
Men det var ikke alle som fikk det helt til. Mens Bobby var glad som en laks for i det hele tatt å få holde i en liksom-gitar, var Andreas helt sønderknust over å ikke treffe en eneste tone. Som du kan se på bildet under så var situasjonen blitt så alvorlig at det var like før tårene presset seg frem. Men tårene forsvant raskt etter en god klem og trøstende ord.

Til og med vår egen rockegitarist Magnus måtte la nysjerrigheten ta overhånd og prøve dette spillet. En slik tullegitar kan vell ikke være noe gøy? Jo, det kan det. I en heftig duell med Are fikk Magnus erfare hvordan det er å bli slått av en trompetist, det svir.

Etter dette nederlaget ble liksom ikke Magnus helt seg selv igjen. Stoltheten var tydeligvis såret. Dette førte desverre til at Magnus, i et forsøk på å drukne sine sorger, fikk et raserianfall ut av en annen dimensjon. Glass og tallerkner fløy gjennom rommet som om de skulle vært snøballer. Til slutt gikk den siste sikringen for Magnus, og han lå tilbake på gulvet med såret stolthet og muskelkramper.

Men det finnes ikke en eneste ting dette bandet ikke kan hanskes opp med, uansett om det er emosjonelle utbrudd eller muskelkramper. Etter en liten alvorsprat og en seigmann var Magnus mer lik seg selv igjen, selvom hendelsen som tidligere hadde funnet sted satte sitt preg på mannen.
En person det ikke har blitt sagt så mye om her er Mads, den tidligere trommisen. Han spiller fortsatt trommer, bare ikke i Phat. Mads viste seg å være ekstremt hard på flaska og det var ingen som hadde sjans til å holde følge med hans utrolig høye tempo.

Ettermiddag ble til kveld og kveld ble til natt. Til slutt begynte de fleste å bli så trøtte og slitne at det var på tide å komme seg i seng. Noen var tydeligvis litt mer trøtte enn andre. Mens Are satt og nynnet gladlåter i sofakroken, var Magnus utkjørt etter kveldens hendelser og var førstemann i seng. Så forsvant den ene etter den andre inn under dyna. Ikke dyna til Magnus, men sin egen dyne.
Vi kan konkludere med at julebordet ble en koselig kveld. En kveld som hverken manglet humor, spenning eller god mat.
Nå gleder vi oss til juleavslutning på mandag!
